Offside har aldri vært helt enkelt. Plassering, type involvering, og når ballen blir slått, er alle momenter som går inn en vurdering av offside.
For å klargjøre både teorien og praksisen rundt offside, avla NFF ved Jan Petter Randen Trøndelag et besøk tirsdag 23. februar. Randen tilhører en av våre mest kunnskapsrike formidlere av AD-rollen generelt, og regelverket rundt offside, i særdeleshet.
ADer i våre tre øverste divisjoner var invitert til samlingen, som innholdt både teori og praktiske offsidebedømmelser.
1 Teori
Teorien var en orientering på regelendringene på offside før sesongstart. I år det kommet enda en ny nyanse og fortolkning av regelverket.
Offside er mye skjønn. Å avgjøre om en spiller er offsideplassert, er kun en liten del av vurderingen.
Straffbarheten knytter seg opp til hva spilleren foretar seg når offsideplassert: delta (spille ball), fordel (spille ball etter retur fra stang eller motspiller, og fra bevisst redning fra motspiller) eller forstyrre (hindre en motspiller fra å spille eller være i stand til å spille ballen ved klart å hindre motspillerens synsfelt eller ved å utfordre en motspiller om ballen).
I sesongen 2016 er fortolkningen av fordel og forstyrre endret.
Tidligere har reglene krevd at spilleren skal være aktivt med i spillet for at det skal blåses for offside. Nå forsøkes det i de nye retningslinjer å gi tolkninger av hvor involvert den angripende spiller må være i situasjonen før det skal blåses.
Fordel – hva menes med redning?
En redning er når en spiller stopper en ball som er i ferd med å gå i mål eller veldig nær målet med hvilket som helst del av kroppen unntatt hendene (unntak for keeper innenfor eget straffefelt). Som regelteksten tilsier kan en redning gjøres av alle spillere og er IKKE begrenset til keeper.
Forstyrre – nærmere hva det er å forstyrre motspiller:
- Klart forsøker å spille en ball som er nær spilleren når dette forsøket påvirker motspillers mulighet til å spille ballen.
- Gjør en åpenbar handling som klart påvirker motspillers mulighet til å spille ballen.
Noen husker kanskje situasjonen rundt Liverpools Philie Coutinho i åpningskampen i årets Premier League-sesong? En offsideplassert Coutinho strekker seg etter ballen fra et overlegg, men uten å berøre den (delta) før den nådde Christian Benteke, som scoret. Angrepsspilleren Coutinho foretar en bevegelse som gjør at keeperen blir forstyrret etter årets fortolkning av fotballens regel 11. I 2015 ville dette målet vært godkjent i Norge. I 2016 er det straffbar offside.
2 Praktiske offsideøvelser
Under de praktiske øvelsene øvde vi på å treffe korrekte offsidebeslutninger under krevende forhold.
Utstyrt med et digitalt videokamera, ble simulerte situasjoner mellom en forsvarer og en angriper filmet. Inndelt i tre lag, vekslet puljene på å bedømme offside, og å ikle seg rollen som markører. Dommerutvikler i kretsen, Kjell Alseth, sendte presise pasninger som stilte dommerens vurderinger på straffbarheten ved offsideplasseringen på prøve. Etter 12 øvelser, ble klippene vist og nøye vurdert på skjerm.
Randen pauser videoen eksakt i det øyeblikket ballen forlater pasningsfoten. Det er tid for å avgjøre hvorvidt angrepsspiller er offsideplassert eller ikke. Fra første pulje, der de fleste avvinkninger på straffbar offside viste seg å være gale, oppnådde man etter hvert imponerende god treffsikkerhet. Det skal presiseres at vi snakker om meget marginale avgjørelser. Avgjørelsene fattes i løpet av brøkdelen av et sekund. Med to motsatte bevegelser fanger saktegående film opp det som det blotte øyet har utfordringer med å se: spillerne var så å si på høyde hver eneste gang.
Ved å fryse bildet ved tilslaget på ballen, ble offsidelinja nøyaktig bestemt. Ofte skilte noen ganske få centimeter på om spilleren var onside eller offside. Slike avgjørelser treffes ikke med støtte i vitenskapen. Menneskets øye, rent fysiologisk, har ikke kapasitet til å fokusere på mange objekter samtidig. I dette eksperimentet måtte dommeren ha tre objekter i synsfeltet samtidig: Forsvarende og angripende spillere, og ballen.
Flere ble nok overrasket over hvor vanskelige slike situasjoner er å bedømme korrekt. Magefølelsen ble fremhevet som en god måte å avgjøre slike marginale situasjoner på.
Man kan tenke seg at denne øvelsen utvides med flere markører, der bestemmelsene rundt fordel og forstyrre skal fortolkes. Å vurdere bevegelsene og nærheten til motspillere som kan ha blitt forstyrret, for eksempel ved å hindre forsvarers bevegelse, samt type retur av ball, øker vanskelighetsgraden. For dommere blir det ekstra komplisert med ytterligere to objekter i synsfeltet: nest bakerste spiller på det forvarende laget, og denne spillerens relative posisjon til de angripende spillerne.
Konklusjonen er at denne øvelsen er meget nyttig for en nærmere forståelse av når angripende spiller befinner seg i offsideposisjon. Når tvilen melder seg, viser erfaringen at AD velger riktig hvis spilleren slippes gjennom.
Å få til dette øvelsesopplegget også i Trøndelag er noe å strekke seg etter. Av utstyr kreves et digitalt videokamera, en PC med riktig software og en skjerm.
Læringen – oppsummert:
– Er man i tvil, er det bare å slippe. Å være offensiv i hodet viser seg ofte å gi korrekte vurderinger.
– Stol på magefølelsen!
– Øv på flaggbruk og hensiktsmessig bevegelse.
– Ha det gøy! Nyt å være AD – en viktig del av teamet og ansvarlig for regel 11!
Noen bilder fra samlingen:
